Kjære Jorunn og Frode.
Jeg sørger fremdeles over Bolle min og ønsker at dere skal vite hvilken vakker engel hun var.
Vi hadde ønsket oss en bulldog lenge. Egentlig mest Trond, men jeg var etter hvert blitt overtalt til å bli eier av denne rasen.
Vi brukte litt tid på å lese og forhøre oss rundt omkring. Vi har hatt hunder alltid og mente at vi stilte alle de rette spørsmålene og at vi var rimelig godt forberedt på sofasliteren vi skulle få i hus.
Lykke viste seg og det sto en annonse på finn.no. Jeg ringte, og etter en to timers tid i tlf hadde jeg plutselig fått anledning til å bli Bulldog eier. Dato for besøk og evt. henting var satt.
Vi tok med oss campingvogn og reiste til Bø med hele familien.
Endelig skulle jeg få se og lukte på valpen vår (valpelukt er ungdomskilde).
Vi hentet Bolle på Campingen til Jorunn og Frode. Jorunn tok Bolle min opp av valpekasse og satt henne på fanget mitt.
Hun var stor og skrukkete og himmelsk bedårende......
På turen hjem sov hun i fanget mitt, jeg var lykkelig.
Som valp var Bolle ganske slitsom til tider og drev med rampestreker stort sett hele tiden.
Hun dro tapet av veggene, spiste en av hvert sko par og ville aldrig sove.
Trond ville reklamere på henne da han mente at bulldoger bare skulle ligge under stuebordet i ro.:)
Jeg prøvde å få trøst av Jorunn, som bare lo og sa "tyypisk bulldog, Ha-ha-ha"...
Bolle var med meg alltid, på jobben i stallen og i fritiden.
Hun var litt redd hestene og gikk aldrig rundt et hjørne på stallen uten at jeg hadde klarert det først.
Hvis jeg gikk rundt hjørne og hun ikke så meg, så bjeffet hun til jeg kom og sjekket at det var trygt slik at hun kunne følge etter:)
Etter hvert ble hun heldigvis voksen. Hun hadde fremdeles mange rare nykker. En handle pose som ble satt på gulvet skulle vekk umiddelbart, en liten steinvarde på den faste turstien vår var plutselig veltet, stor omvei i en uke.....
Hun likte dårlig å kjøre bil og det tok alltid minst fem minutter å få overtalt henne til ta på halsbånd hvis det regnet.
Å beskrive hva denne hunden betyr for meg er vanskelig. Jeg kan kjenne hvordan det var å ta en stjålen pause på jobb, sette meg på huk hvor hun uten å tenke seg om kom inn i fanget,stakk snuten i halsgropen min og virkelig koste. Lukten..... følelsen......
Slåss kampene på gulvet hvor vi begge tilslutt var like hårete. Lykke....
Hun visste nøyaktig hvordan jeg hadde det og hun visste alltid hva hun skulle gjøre med det....
Hun visste også hvordan hun kunne utrykke sine følelser og behov. Hvis vi så på film og hun kjedet seg, kastet hun ballen sin høyt opp i luften foran tv.
En gang tisset hun på gulvet (lenge etter hun var stueren) mens hun så meg i øynene. Dagen etter kunne vetrinæren bekrefte urinveis infeksjon.
For en hund......
Bolle likte å være på camping.
Siste campingturen hennes var kjempe fin. Nydelig vær og ikke for varmt. Hun hadde også fått låne en bulldog kompis (Leopold) og hun var veldig tilfreds, det syntes lang vei.
Siste dagen var hun veldig rolig. Hun ville inn i vogna for å sove, det var ikke helt vanlig for hun likte best å tusle rundt bena mine. Jeg slapp henne inn og sa sov godt.
Etter en times tid ville jeg bare sjekke henne, jeg hadde en dårlig magefølelse.
I vognen hadde hun lagt seg i buret sitt. Hun våknet aldrig mer.....
Vi dro hjem og la henne midt på stuegulvet. Vi er mange som elsker denne hunden og alle ville ligge litt ved hennes side. Særlig var det tungt for vår 4 år gamle Lise. Vi fant tepper og pute til henne og strøk den myke gode pelsen for siste gang.
Hun var så fin og det var vanskelig å fatte at hun nå var dø.
Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på henne, jeg ler og griner. Jeg drømmer fremdeles om henne om natten. Gode drømmer og vanskelige morninger. Jeg har hatt hund før, Bolle var ingen hund, hun var en engel.
Bolle er verdt sin vekt i diamanter......
Tusen takk Jorunn og Frode. For at dere slipper disse herlige hundene ut til familier som trenger en spesiell hverdag.
They say memories are golden,
well maybe that is true.
I never wanted memories,
I only wanted you.
A million times I needed you,
a million times I cried.
If love alone could have saved you,
you never would have died.
In life I loved you dearly,
in death I love you still.
In my heart you hold a place,
that no one could ever fill.
If tears could build a stairway,
and heartache make a lane,
I`d walk the path to heaven
and bring you back again....
Hege